Bokmålsordboka
klamre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klamre | klamrer | klamra | har klamra | klamr!klamre! |
| klamret | har klamret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klamra + substantiv | klamra + substantiv | den/det klamra + substantiv | klamra + substantiv | klamrende |
| klamret + substantiv | klamret + substantiv | den/det klamrede + substantiv | klamrede + substantiv | |
| den/det klamrete + substantiv | klamrete + substantiv | |||
Opphav
av tysk klammern; beslektet med klamBetydning og bruk
gripe tett om;
klenge seg til
Eksempel
- de klarte å klamre seg fast til båtripa;
- klamre seg til et håp