Bokmålsordboka
klammeform
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en klammeform | klammeformen | klammeformer | klammeformene |
hunkjønn | ei/en klammeform | klammeforma |
Betydning og bruk
om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;