Bokmålsordboka
kjæte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjæte | kjæten | kjæter | kjætene |
| hunkjønn | ei/en kjæte | kjæta | ||
Opphav
norrønt kætiBetydning og bruk
leken, lysten stemning