Bokmålsordboka
kjerub
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kjerub | kjeruben | kjeruber | kjerubene |
Opphav
fra hebraiskBetydning og bruk
himmelsk skapning som vokter hellige områder;
voktende engel
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kjerub | kjeruben | kjeruber | kjerubene |