Bokmålsordboka
kjerub
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjerub | kjeruben | kjeruber | kjerubene |
Opphav
fra hebraiskBetydning og bruk
himmelsk skapning som vokter hellige områder;
voktende engel
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjerub | kjeruben | kjeruber | kjerubene |