Bokmålsordboka
kjennetegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjennetegne | kjennetegner | kjennetegna | har kjennetegna | kjennetegn! |
| kjennetegnet | har kjennetegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjennetegna + substantiv | kjennetegna + substantiv | den/det kjennetegna + substantiv | kjennetegna + substantiv | kjennetegnende |
| kjennetegnet + substantiv | kjennetegnet + substantiv | den/det kjennetegnede + substantiv | kjennetegnede + substantiv | |
| den/det kjennetegnete + substantiv | kjennetegnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
være karakteristisk for;
særmerke, karakterisere