Bokmålsordboka
-kjeftet, -kjefta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -kjefta | -kjefta | -kjefta | -kjefta |
| -kjeftet | -kjeftet | -kjeftede | -kjeftede |
| -kjeftete | -kjeftete | ||
Betydning og bruk
med slik kjeft som førsteleddet angir;
i ord som bredkjeftet, rappkjeftet og storkjeftet