Bokmålsordboka
kiropraktikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kiropraktikk | kiropraktikken | kiropraktikker | kiropraktikkene |
Opphav
fra engelsk; etterleddet av gresk prattein ‘gjøre’Betydning og bruk
helbredelsesmetode som bygger på behandling av ryggsøylen (med håndgrep)