Bokmålsordboka
kinn
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kinn | kinnet | kinnkinner | kinnakinnene |
Opphav
norrønt kinnBetydning og bruk
- hver av de to sideflatene i ansiktet
Eksempel
- danse kinn mot kinn;
- klappe noen på kinnet;
- være rød i kinnene;
- hun har fått farge i kinnene;
- kinnene glødet
- særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside
Faste uttrykk
- vende det andre kinnet til(etter Matt 5,39) ikke la seg provosere