Bokmålsordboka
kentaur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kentaur | kentauren | kentaurer | kentaurene |
Opphav
gjennom latin; fra greskBetydning og bruk
i gresk mytologi: vesen med framkropp som et menneske og bakkropp som en hest