Bokmålsordboka
kennel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kennel | kennelen | kenneler | kennelene |
Opphav
gjennom engelsk; fra latin , av canis ‘hund’Betydning og bruk
- sted for oppdrett av rasehunder
- sted der hunder blir satt i pensjon eller karantene