Bokmålsordboka
kautel
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kautel | kautelen | kauteler | kautelene |
intetkjønn | et kautel | kautelet | kautelkauteler | kautelakautelene |
Opphav
fra latin , av cautus ‘forsiktig’Betydning og bruk
i jus: forsiktighetsregel for å forebygge uklarhet, usikkerhet eller tvister