Bokmålsordboka
kautel
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kautel | kautelen | kauteler | kautelene |
| intetkjønn | et kautel | kautelet | kautelkauteler | kautelakautelene |
Opphav
fra latin , av cautus ‘forsiktig’Betydning og bruk
i jus: forsiktighetsregel for å forebygge uklarhet, usikkerhet eller tvister