Bokmålsordboka
katafalk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en katafalk | katafalken | katafalker | katafalkene |
Opphav
gjennom fransk catafalque, fra italiensk; trolig av middelalderlatin cata ‘i samsvar med’ og fala ‘stillas’Betydning og bruk
forhøyning der kisten står under begravelsesseremonien