Bokmålsordboka
kasteløs, kastelaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kastelaus | kastelaust | kastelause | kastelause |
| kasteløs | kasteløst | kasteløse | kasteløse |
Opphav
av kaste (1Betydning og bruk
om eldre forhold i India: som ikke hører til noen kaste (1, 1) og står utenfor samfunnet