Bokmålsordboka
karré, karre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karre | karreen | karreer | karreene |
| en karré | |||
| karréen | karréer | karréene | |
Uttale
kareˊOpphav
fra fransk, av latin quadratum; jamfør kvadratBetydning og bruk
- firkantformasjon av bygninger
Eksempel
- bebyggelsen danner en karré rundt tunet
- kjøttstykke som består av kotelettrad med bein
Eksempel
- del opp karreen mellom hvert bein
- formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot hverandre
- stridsformasjon med front til fire sider