Bokmålsordboka
karens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karens | karensen | karenser | karensene |
Uttale
karenˊsOpphav
fra latin, av carere ‘mangle’Betydning og bruk
- det å være uten, unnvære noe (forut for undersøkelse eller operasjon)
Eksempel
- det må settes rammer for hvor lenge karensen skal vare
Eksempel
- arealer i karens