Bokmålsordboka
kappleik
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kappleik | kappleiken | kappleiker | kappleikene |
Betydning og bruk
konkurranse i norsk instrumental og vokal (2 folkemusikk og bygdedans (1)
- som etterledd i ord som
- felekappleik
- landskappleik