Bokmålsordboka
kappkjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kappkjøre | kappkjører | kappkjørte | har kappkjørt | kappkjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kappkjørt + substantiv | kappkjørt + substantiv | den/det kappkjørte + substantiv | kappkjørte + substantiv | kappkjørende |
Betydning og bruk
kjøre om kapp