Bokmålsordboka
kapittel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kapittel | kapittelet | kapitlerkapittel | kapitlakapitlene |
Opphav
norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitelBetydning og bruk
- del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
Eksempel
- lese første kapittel;
- boka er delt inn i 13 kapitler
- som etterledd i ord som
- innledningskapittel
- underkapittel
- i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
Eksempel
- begynne et nytt kapittel i livet
- forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;styre for en kirkelig orden
- som etterledd i ord som
- domkapittel
Faste uttrykk
- et avsluttet/tilbakelagt kapittelnoe en har gjort seg ferdig med
- hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
- svake kamper er et tilbakelagt kapittel
- et kapittel for segnoe helt spesielt
- kraften i stemmen er et kapittel for seg
- et mørkt kapittelen ubehagelig hendelse eller sak
- et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
- sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
- et sorgens kapittelen tragisk historie fra begynnelse til slutt
- utviklingen i år har vært et sorgens kapittel