Bokmålsordboka
kanaaneer, kanaanitt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kanaaneer | kanaaneeren | kanaaneere | kanaaneerne |
en kanaanitt | kanaanitten | kanaanitter | kanaanittene |
Uttale
kana-an-Betydning og bruk
person av semittisk folk fra Kanaan, det bibelske navnet på (kyst)landet vest for Jordan