Bokmålsordboka
kam
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kam | kammen | kammer | kammene |
Opphav
norrønt kambrBetydning og bruk
- redskap med tinder til å rense eller gre noe med
Eksempel
- gre håret med kam
- rad av tapper eller tenner på hjul eller aksling;jamfør kamaksling
- rød hudlapp på hodet hos hønsefugler;jamfør hanekam (1)
- langsgående rand på bein;på slakt: midtre ryggstykke
- som etterledd i ord som
- svinekam
Faste uttrykk
- rød i kammenhissig, sint
- skjære alle over én kamdømme eller behandle alle på samme måte;
ikke gjøre forskjell på