Bokmålsordboka
kalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å kalle | kaller | kalte | har kalt | kall! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kalt + substantiv | kalt + substantiv | den/det kalte + substantiv | kalte + substantiv | kallende | 
Opphav
norrønt kallaBetydning og bruk
- rope (på);
Eksempel
- kalle på hunden;
 - plikten kaller;
 - bli kalt av Gud;
 - kjenne seg kalt;
 - kalle tilbake varen;
 - kalle inn til møte
 
 Eksempel
- bli kalt til biskop
 
- gi navn;tiltale som;karakterisere som
Eksempel
- de kalte gutten Nils;
 - vi kaller henne sjefen;
 - kalle seg fagmann;
 - kalle seg rik;
 - kaller du det å vaske?
 
 - rope utnavn til;skjelle ut
Eksempel
- de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
 - de kaller meg!