Bokmålsordboka
kalkulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kalkulere | kalkulerer | kalkulerte | har kalkulert | kalkuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kalkulert + substantiv | kalkulert + substantiv | den/det kalkulerte + substantiv | kalkulerte + substantiv | kalkulerende |
Opphav
gjennom fransk calculer, fra gammellatin , av calculus; jamfør kalkyleBetydning og bruk
Eksempel
- kalkulere en vare;
- kostnaden er kalkulert til 1000 kroner
- brukt som adjektiv: som er regnet med;
- en kalkulert risiko;
- en kalkulert provokasjon;
- en kaldblodig og kalkulerende drapsmann
Faste uttrykk
- kalkulere medregne med