Bokmålsordboka
kalke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kalke | kalker | kalka | har kalka | kalk! |
kalket | har kalket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kalka + substantiv | kalka + substantiv | den/det kalka + substantiv | kalka + substantiv | kalkende |
kalket + substantiv | kalket + substantiv | den/det kalkede + substantiv | kalkede + substantiv | |
den/det kalkete + substantiv | kalkete + substantiv |
Opphav
norrønt kalkaBetydning og bruk
- tilføre kalk (2
Eksempel
- sur jord må kalkes
- smøre kalk på
Eksempel
- kalke muren
Faste uttrykk
- kalket grav(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig