Bokmålsordboka
kalamitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kalamitet | kalamiteten | kalamiteter | kalamitetene |
Opphav
gjennom fransk calamité; fra latin calamitasBetydning og bruk
uheldig situasjon;
(pinlig) uhell eller ulykke
Eksempel
- råke ut i kalamiteter