Bokmålsordboka
juvel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en juvel | juvelen | juveler | juvelene |
Opphav
gjennom tysk; fra gammelfransk joëlBetydning og bruk
- slipt edelstein;smykke med edelsteiner
Eksempel
- en kostbar juvel;
- stilfulle kjoler og glitrende juveler
- i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;praktstykke
Eksempel
- dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
- han er juvelen i laget