Bokmålsordboka
arte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å arte | arter | arta | har arta | art! |
artet | har artet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
arta + substantiv | arta + substantiv | den/det arta + substantiv | arta + substantiv | artende |
artet + substantiv | artet + substantiv | den/det artede + substantiv | artede + substantiv | |
den/det artete + substantiv | artete + substantiv |
Opphav
av artFaste uttrykk
- arte segta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
- det arter seg forskjellig fra person til person;
- ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
- slik forholdene artet seg;
- arte seg vel