Bokmålsordboka
arretere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å arretere | arreterer | arreterte | har arretert | arreter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| arretert + substantiv | arretert + substantiv | den/det arreterte + substantiv | arreterte + substantiv | arreterende |
Opphav
fra fransk; samme opprinnelse som arrestereBetydning og bruk
låse bevegelige deler av et finstilt måleinstrument