Bokmålsordboka
jakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jakte | jakter | jakta | har jakta | jakt! |
| jaktet | har jaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jakta + substantiv | jakta + substantiv | den/det jakta + substantiv | jakta + substantiv | jaktende |
| jaktet + substantiv | jaktet + substantiv | den/det jaktede + substantiv | jaktede + substantiv | |
| den/det jaktete + substantiv | jaktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- drive jakt (2, 1)
Eksempel
- jakte på rev;
- jakte etter jerv
- prøve å fange eller få tak i
Eksempel
- ligningsmyndighetene jakter på skattesnytere