Bokmålsordboka
istid
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en istid | istiden | istider | istidene |
| hunkjønn | ei/en istid | istida | ||
Betydning og bruk
- tid med så kaldt klima at store landområder blir dekket av is
- i overført betydning: tid med motsetninger mellom nasjoner, politiske grupper eller lignende
Eksempel
- ny istid i forholdet øst–vest