Bokmålsordboka
isokron 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en isokron | isokronen | isokroner | isokronene |
Opphav
av gresk khronos ‘tid’Betydning og bruk
linje mellom punkt der et fenomen viser seg samtidig