Bokmålsordboka
ising 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ising | isingen | isinger | isingene |
| hunkjønn | ei/en ising | isinga | ||
Betydning og bruk
det å ise;
det å bli dekket av is
Eksempel
- skuta var utsatt for ising på overfarten;
- kraftlinjer ble brutt ned på grunn av ising