Bokmålsordboka
irrigere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å irrigere | irrigerer | irrigerte | har irrigert | irriger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| irrigert + substantiv | irrigert + substantiv | den/det irrigerte + substantiv | irrigerte + substantiv | irrigerende |