Bokmålsordboka
intolerant
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
intolerant | intolerant | intolerante | intolerante |
Uttale
inˊtålerangOpphav
av in- og tolerantBetydning og bruk
- som mangler evne eller vilje til å forstå andres meninger
Eksempel
- hun blir kritisert for å være intolerant
- om tenkemåte, ytring eller lignende: som vitner om intoleranse
Eksempel
- slå ned på intolerante handlinger
- som ikke tåler visse matvarer, medisiner eller lignende