Bokmålsordboka
interpretere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å interpretere | interpreterer | interpreterte | har interpretert | interpreter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| interpretert + substantiv | interpretert + substantiv | den/det interpreterte + substantiv | interpreterte + substantiv | interpreterende |
Opphav
av latin interpretari ‘forklare, tolke’Betydning og bruk
tolke, forklare
Eksempel
- utøveren interpreterer komposisjonen