Bokmålsordboka
interludium
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et interludium | interludiet | interludier | interludiainterludiene |
Opphav
fra middelalderlatin, av latin inter- og ludus ‘spill’; jamfør inter-Betydning og bruk
i musikk: mellomspill (1), særlig mellom vers i koral;
til forskjell fra postludium og preludium