Bokmålsordboka
instinkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et instinkt | instinktet | instinktinstinkter | instinktainstinktene |
Opphav
av latin instinctus ‘tilskyndelse’Betydning og bruk
- medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål;medfødt drift;naturlig tilbøyelighet
Eksempel
- dyrets instinkt forteller det når det er fare på ferde;
- villreinen følger sitt instinkt og trekker mot været;
- handle på instinkt;
- mitt instinkt fortalte meg at ikke alt var som det skulle
Eksempel
- han har et sikkert instinkt når det gjelder forretninger