Bokmålsordboka
inspektør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inspektør | inspektøren | inspektører | inspektørene |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
person som har tilsyn eller overoppsyn med noe
- som etterledd i ord som
- branninspektør
- politiinspektør
- undervisningsinspektør