Bokmålsordboka
insignium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et insignium | insigniet | insignier | insigniainsigniene |
Opphav
av latin insigne ‘skjoldmerke, hedersmerke’, av in- og signum ‘teign’Betydning og bruk
ytre tegn på en persons stilling eller verdighet
Eksempel
- biskopens insignier er lue, stav, ring og kors