Bokmålsordboka
innbryter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en innbryter | innbryteren | innbrytere | innbryterne |
Betydning og bruk
person som bryter seg inn et sted
Eksempel
- innbryterne har stjålet med seg flere verdifulle ting