Bokmålsordboka
infiltrere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å infiltrere | infiltrerer | infiltrerte | har infiltrert | infiltrer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
infiltrert + substantiv | infiltrert + substantiv | den/det infiltrerte + substantiv | infiltrerte + substantiv | infiltrerende |
Opphav
fra middelalderlatin , av in- og filtrum ‘filter’Betydning og bruk
- drive infiltrasjon (1)
- trenge inn i;