Bokmålsordboka
indikator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en indikator | indikatoren | indikatorer | indikatorene |
Uttale
indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer; indikatoˊrerOpphav
fra latin , av indicare; jamfør indikereBetydning og bruk
Eksempel
- lav blodprosent er en god indikator på alvorlig sykdom;
- en indikator på konjunktursvingninger
- i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
Eksempel
- indikatoren viste gasstrykket i maskinen
- i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer