Bokmålsordboka
immatrikulere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å immatrikulere | immatrikulerer | immatrikulerte | har immatrikulert | immatrikuler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
immatrikulert + substantiv | immatrikulert + substantiv | den/det immatrikulerte + substantiv | immatrikulerte + substantiv | immatrikulerende |
Opphav
av middelalderlatin immatriculare ‘føre inn i matrikkel’Betydning og bruk
registrere som student ved universitet eller høyskole
Eksempel
- hun ble immatrikulert ved universitetet i Oxford