Bokmålsordboka
iberegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å iberegne | iberegner | iberegna | har iberegna | iberegn! |
| iberegnet | har iberegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| iberegna + substantiv | iberegna + substantiv | den/det iberegna + substantiv | iberegna + substantiv | iberegnende |
| iberegnet + substantiv | iberegnet + substantiv | den/det iberegnede + substantiv | iberegnede + substantiv | |
| den/det iberegnete + substantiv | iberegnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
regne med;
ta med i en beregning
Eksempel
- alle utgifter iberegnet