Bokmålsordboka
høytysk 1, høgtysk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høgtysk | høgtysken | høgtysker | høgtyskene |
| en høytysk | høytysken | høytysker | høytyskene | |
| intetkjønn | et høytysk | – | – | – |
| et høytysk | ||||
Opphav
av høytysk (2Betydning og bruk
- betegnelse på det tyske standardspråket
- fellesbetegnelse på dialektene i Midt- og Sør-Tyskland;til forskjell fra nedertysk (1, lavtysk (1 og plattysk (1