Bokmålsordboka
høysang, høgsang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgsang | høgsangen | høgsanger | høgsangene |
| en høysang | høysangen | høysanger | høysangene |
Opphav
gjennom tysk; fra hebraisk ‘sangenes sang’Betydning og bruk
høystemt, lovprisende sang eller diktverk;
Eksempel
- diktet er en høysang til våren