Bokmålsordboka
høyrygg, høgrygg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgrygg | høgryggen | høgrygger | høgryggene |
| en høyrygg | høyryggen | høyrygger | høyryggene |
Opphav
av høy (2Betydning og bruk
om okseslakt: ryggstykket bak nakkestykket