Bokmålsordboka
hvile 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hvile | hviler | hvilte | har hvilt | hvil! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hvilt + substantiv | hvilt + substantiv | den/det hvilte + substantiv | hvilte + substantiv | hvilende |
Opphav
norrønt hvílaBetydning og bruk
- ta seg en hvil;slappe av
Eksempel
- det blir ikke mye tid til å hvile;
- hun lå og hvilte på sofaen
- være ut av bruk;ligge nede
Eksempel
- arbeidet hviler;
- jorda hviler;
- våpnene hviler
- ligge, støtte seg på
Eksempel
- hvile hodet i hendene;
- lista som sengebunnen hviler på, er for smal;
- det hviler en forbannelse over det huset
- ligge i sin grav
Eksempel
- her hviler …;
- la henne hvile i sin grav;
- hvil i fred
- gi hvile
Eksempel
- hvile beina;
- hvile øynene på noe
- ligge tungt på en;være avhengig av
Eksempel
- all skylden hviler på meg;
- ansvaret hviler på henne
- om planter: være i en hvileperiode (2)
Faste uttrykk
- hvile middagsove litt etter middagen
- hvile på sine laurbærta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
- hvile på årene
- slutte å ro uten å trekke inn årene
- ta det med ro
- i denne bransjen kan en ikke hvile på årene
- hvile segta seg en pause;
slappe av - hvile utbli uthvilt
- på stedet hvil!brukt som kommandorop i militæret
- stå på stedet hvilikke komme videre i arbeid, utvikling eller lignende