Bokmålsordboka
arameer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arameer | arameeren | arameere | arameerne |
Uttale
arameˊerBetydning og bruk
person av et semittisk (2 folk i oldtidens Aram, nå Syria
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arameer | arameeren | arameere | arameerne |