Artikkelside

Bokmålsordboka

huner

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en hunerhunerenhunerehunerne

Opphav

norrønt húnar; trolig fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

person som hørte til et sentralasiatisk rytter- og nomadefolk som på slutten av folkevandringstiden brøt inn i Europa