Artikkelside

Bokmålsordboka

hump 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en humphumpenhumperhumpene

Opphav

beslektet med lavtysk humpel ‘lav jordhaug’ og hump(e) ‘klump, pukkel’

Betydning og bruk

kul eller ujevnhet i terreng, vei eller lignende
Eksempel
  • løypa var full av humper og søkk